|
|
|||||
| Hjem | Dette tilbyr jeg | Kontakt meg | Siste Nytt | Filosofisk | Om Anders Holt | |||||
| Filosofisk Praksis | Filosofisk Café | Sokratisk Dialog | Foredrag | |||||||
| Klassisk Praksis | Ledersamtaler | Coaching | Mer om F. P... |
Mer om F. PHva er F. P. ? Hva er F.P. ikke? Etikk Informasjonshefte |
Fra et informasjonshefte gitt ut av Norsk Selskap for Filosofisk Praksis
I mer enn to tusen år har filosofien hjulpet mennesker å finne svar på livsspørsmål. Mest kjent er kanskje filosofen Sokrates med sine filosofiske samtaler på torget i Athen. Filosofisk praksis bygger på et ønske om å bringe filosofien tilbake til torget, og igjen gjøre filosofi tilgjengelig for mennesker som ønsker å reflektere omkring sine egne liv. I filosofisk praksis tilbys samtaler på tomannshånd eller i gruppe med en filosof. Sentralt i samtalene står begrepsavklaring og refleksjon omkring erfaringer, normer, idealer og verdier. Filosofisk praksis er også et tilbud til bedrifter eller organisasjoner som ønsker refleksjon omkring praktiske, etiske eller prinsipielle spørsmål. Filosofisk praksis i sin moderne form oppsto i Tyskland og Nederland på begynnelsen av 1980-tallet. I dag arbeider en rekke filosofer over hele verden som filosofiske praktikere, også i Norge.
Hva kan du snakke med en filosofisk praktiker om?I filosofisk praksis inviteres du til å reflektere rundt ditt liv og dine erfaringer. Hva har du opplevd? Hva har du lært? Hva er viktig for deg i dag? Hvilke utfordringer ser du foran deg? Er du usikker på valg av yrke eller utdanning? Eller står du foran andre viktige valg? Med en filosofisk praktiker får du hjelp til å tenke igjennom både kortsiktige og langsiktige konsekvenser av ulike alternativer, samt å tenke igjennom hvilke verdier som er viktige i livet ditt. Med en filosofisk praktiker kan du også drøfte utbrenthet, jobbrelaterte problemer, samlivsproblemer og sorg. Du kan diskutere etiske problemstillinger og andre verdikonflikter. Eller du kan reflektere omkring begreper som vennskap, frihet, ondskap og hat. Leder du en organisasjon eller bedrift, kan vi hjelpe deg å klargjøre hvilke grunnleggende mål og verdier du har for virksomheten. Dette kan i neste omgang være et godt utgangspunkt for formulering av etiske retningslinjer for virksomheten.Hva vil det si at samtalene er filosofiske?I filosofisk praksis inviterer vi våre samtalepartnere til å utforske egne oppfatninger, normer og verdier, og til å reflektere rundt egne erfaringer. Som filosofiske praktikere kan vi bistå i denne prosessen.Fremfor alt inviterer vi våre samtalepartnere til å innta en filosofisk holdning til sine oppfatninger og sine erfaringer; en holdning preget av undring, nysgjerrighet, konsentrasjon, begrepsavklaring og vilje til å søke nye svar.Når dette lykkes, synes vi det passer godt å kalle det som skjer for filosofi. Filosofi handler nemlig, slik vi ser det, hovedsaklig om å tenke selv. Siden tankene i dette tilfellet kretser rundt eget liv og egne erfaringer, passer det kanskje også å bruke ordet livsfilosofi om det som står i sentrum for disse samtalene. Å utforske sin livsfilosofi, vil blant annet si å bli mer bevisst om hvilke grunnleggende normer og verdier man bygger livet sitt på. Det handler om hvilke grunnleggende oppfatninger man har om seg selv, om andre, om livet, om kjærligheten, og om andre sentrale forhold i tilværelsen. Ikke minst handler det om å anlegge et forsiktig kritisk blikk på de ulike elementene som til sammen utgjør ens livsfilosofi. Utgjør de en naturlig helhet, eller er det elementer som ikke faller helt på plass i sammenhengen? Ønsker jeg å beholde min livsfilosofi slik den er, eller ønsker jeg å forandre deler av den? Mange tror at det å føre en filosofisk samtale innebærer å bruke et abstrakt akademisk språk spekket med faguttrykk. Den filosofiske samtale vi ønsker å dyrke er ikke slik. Den har som mål å øke bevisstheten omkring eget liv og egen livsfilosofi, med utgangspunkt i samtalepartnerens egne erfaringer, tanker og ord.LikeverdFilosofisk praksis baserer seg på en dyp respekt for våre samtalepartnere og deres rett til å styre sitt eget liv. I denne forstand kan vi si at filosofisk praksis tilstreber en størst mulig grad av likeverdighet i forholdet mellom filosof og samtalepartner. Hos filosofen møtes du ikke av en behandler som søker å analysere livet ditt med teorier og begreper du ikke selv går god for, eller behandle deg utfra strategier du ikke selv har valgt. En av våre samtalepartnere ga følgende kommentar:"Jeg hadde i mange år gått hos psykolog og følte at det her sto bom stille. Disse filosofiske samtalene ble for meg en ny verden. [...] Det sterkeste var at det var jeg som fikk lov til å filosofere over mitt liv og min fremtid. Det var ingen som satt der og analyserte hva jeg måtte ha gjennomgått, hvordan jeg måtte tenke, og så videre." Idealet om likeverdighet kommer også til uttrykk i vår terminologi. Vi kaller ikke dem som kommer til oss for pasienter eller klienter. I stedet kaller vi dem våre samtalepartnere Hva kan jeg oppnå gjennom en samtale med en filosofisk praktiker?Filosofisk praksis bygger på en sterk tiltro til at enkeltmennesker er i stand til å nå frem til innsikt ved egne krefter hvis forholdene legges til rette for det. Slik innsikt kan i sin tur være til nytte når valg skal tas og problemer skal løses. Vi lover ikke at samtalene skal gjøre deg lykkeligere, mer harmonisk eller mer effektiv. Mange mennesker opplever likevel at en samtale med en filosof er svært meningsfull og tilfredsstillende. Samtalen skaper klarhet og oversikt, og kan på den måten gjøre livet lettere å leve. Samtalene kan også være til hjelp i en mer praktisk forstand. En filosofisk praktiker vil aldri fortelle deg hva du bør gjøre i en bestemt situasjon. Det er ditt liv og dine valg. Men samtalene kan være til hjelp ved å klargjøre hvilke faktorer som spiller inn ved valget eller hva som kan gjøres for å overvinne store eller små problemer.Hvorfor trenger vi filosofisk praksis?Det finnes mange grupper som tilbyr bistand til mennesker i ulike situasjoner. Hva kan en filosofisk praktiker bistå med som ikke like godt kan tilbys av en psykolog eller andre terapeuter, av en sjelesørger eller en sosionom?Vi tror det finnes dyktige hjelpere innen mange yrkesgrupper. Men i tillegg tror vi at vi som filosofer har spesielle kvalifikasjoner som gjør oss til et viktig supplement til det tilbudet som alt finnes.For det første har mange mennesker spørsmål og problemer som faller på siden av det andre yrkesgrupper er utdannet til å ta opp. Det kan dreie seg om spørsmål knyttet til etiske eller verdimessige spørsmål, valg, eksistensielle spørsmål eller generell begrepsavklaring. Noen av disse spørsmålene kan du også diskutere med en sjelesørger, men til forskjell fra en religiøs sjelesørger vil en filosofisk praktiker representere en større grad av livssynsmessig nøytralitet og åpenhet.Som utdannede filosofer sitter vi også inne med bred kunnskap om filosofi som vi tror kan være til nytte i mange situasjoner. Den filosofiske diskusjonen omkring etikk og moral handler i siste instans om hva det vil si å leve et godt liv for en selv og andre. Språkfilosofi og kommunikasjonsteori kan brukes til å kaste lys over hvordan konflikter oppstår og hvordan de kan forebygges. Beslutningsteori kan brukes til å skaffe seg en oversikt over de faktorene man bør ta hensyn til når man står foran en viktig beslutning.Når vi tror at det kan være til hjelp, trekker vi gjerne inn vår filosofiske kunnskap i samtalene som forslag til hvordan det er mulig å tenke konstruktivt omkring ulike problemer. Som filosofer er vi også øvet i å betrakte ting fra flere sider, se logiske sammenhenger eller brudd på slike sammenhenger. Vi er utdannet til å analysere abstrakte begreper og se dem i forhold til konkrete situasjoner. Alt dette tror vi kan være til hjelp for våre samtalepartnere. Hvordan forløper samtalene?Varighet og hyppighet for samtalene avtales individuelt mellom filosof og samtalepartner. Et vanlig opplegg er at filosof og samtalepartner møtes en gang i uken, en time hver gang. Første møte brukes i hovedsak til å presentere de spørsmål eller problemer som samtalepartneren ønsker å legge frem. Mye av den første timen går også med til å formulere en såkalt bestilling. Bestillingen sammenfatter samtalepartnerens ønsker og forventninger, og angir hvilket tema som skal stå i sentrum for de videre samtalene. Dersom det kommer frem andre tema i samtalene som viser seg å være viktige, kan bestillingen endres. Etter den innledende samtalen, er det vanlig å møtes igjen 4-5 ganger. I disse samtalene behandles bestillingen(e) fra forskjellige synsvinkler. Det er også mulig å fortsette med flere timer.Filosofisk praksis er i utgangspunktet ikke et tilbud rettet til personer med tunge psykiske lidelser. Personer med slike lidelser henvises videre til psykolog eller psykiater. Filosofisk praksis retter seg mot vanlige mennesker som ønsker hjelp til å tenke igjennom spørsmål og problemer av allmennmenneskelig karakter. Med vanlige mennesker mener vi ikke mennesker uten problemer. Vi ser på problemer og kriser som en naturlig del av livet. Og vi tar gjerne slike problemer opp i våre samtaler. Norsk selskap for filosofisk praksisDe fleste som tilbyr filosofisk praksis i Norge, er medlem av Norsk Selskap for Filosofisk Praksis (NSFP). En filosofisk praktiker tilknyttet NSFP har minst seks års universitetsutdanning, samt en toårig teoretisk og praktisk etterutdanning med vektlegging på bl.a. kommunikasjon og aktiv lytting. Selskapet har egne etiske retningslinjer som blant annet bestemmer at selskapets medlemmer arbeider under taushetsplikt. De etiske retningslinjene kan du få tilsendt ved henvendelse til Norsk Selskap for Filosofisk Praksis eller den enkelte praktiker. |
Tilbake til toppen Tilbake til toppen Tilbake til toppen Tilbake til toppen Tilbake til toppen |
| | Hjem | Tilbake til toppen | Vevkart | Søk | Kontakt meg! | Om disse sidene | |