|
Tilbake til: Klassisk Filosofisk Praksis
Verdiene Våre
|
|
Verdiene våre i hele vårt liv!
° Anders Holt - www.sophia.no °
En verdi er noe som er godt eller ondt, vakkert eller stygt, langt nede; nedrig, eller høyt oppe; noe opphøyet. En verdi kan også være selve det gode, det onde, det skjønne, det rettferdige, og så videre. Man pleier å si at noe har verdi, eller at noe er en verdi.
Ofte er våre verdier relatert til våre handlinger, men de behøver ikke være det. Men for så vidt som de er det kan de sies å styre det vi gjør, våre handlinger. Og de styrer både positive og negative handlinger. De styrer oss ofte bevisst eller mindre bevisst, avklart eller uavklart, kartlagt eller ukartlagt. De styrer ofte vår streben etter noe: Styrer oss mot det stedet vi ønsker å være i livet vårt. Men de kan også styre oss mot steder vi ikke ønsker å være i livet vårt.
Vi har alltid våre verdier med oss. Vi slipper ikke unna dem. Alt vi sier, gjør, tenker, handler, med mer, impliserer våre verdier. Stresser jeg veldig for å rekke butikken før den slutter å selge øl, sier det noe om hvor jeg plasserer øl på min personlige verdiskala, i forhold til for eksempel å ikke stresse for å kjøpe øl denne dagen.
Når jeg veldig sterkt ønsker å gjøre det ene, men så gjør noe helt annet, hva sier det om mine verdier? Når jeg veldig sterkt ønsker å være alene, alene med meg selv - til tross for at jeg har en familie jeg også vil være sammen med - hva sier det om mine verdier?
Verdiene våre, vårt verdisyn, kan være vanskelig å gripe for oss selv, kan være svært komplekst. Ofte er vi spent ut mellom både det ene og det andre ønsket; spent ut mellom hvor jeg er i dag, og hvor jeg egentlig ønsker å være. Eller spent ut mellom hvor jeg ser at jeg havner, og hvor jeg egentlig ønsker å havne i livet mitt. Eller jeg vet kanskje ikke hvor jeg vil være? Her, der, eller et helt annet sted?
Ofte skjønner jeg først ordentlig hva jeg tenker og mener og føler om noe, hva jeg setter pris på, hva jeg egentlig vil, i gode samtaler med mennesker jeg kjenner godt; med venner og kjente. Men noen ganger er det enklere å snakke med en fremmed, kanskje på den måten man kan åpne seg for en vilt fremmed over en tre timers togtur, fordi man aldri skal sees igjen, eller fordi en person rett og slett er lett å snakke med – eller fordi personen er konfronterende; men inspirerende – eller av andre grunner? Uansett vil den gode samtale ofte virke oppbyggende og hjelpe en til å avklare hva man egentlig mener om en sak – som igjen viser hen til hvilke verdier man har.
Det kan være avklarende og inspirerende, konfronterende og erkjennende å få selv-belyst sine egne verdier, sitt verdisyn, hvordan man ser på ting, kanskje i siste instans hvordan man ser på verden, i samtaler med en filosof.
Mer om verdier
I eldre tider stod verdi kun for en tings verdi, som regel i økonomisk betydning av ordet. Men på slutten av attenhundretallet fikk ordet en rekke andre betydninger gjennom tyske filosofers, for eksempel Lotze (1817 – 1881), og von Ehrenfels (1859 - 1932, og mange flere, introduksjon av disse. Tradisjonelt skiller man derfor etter dette mellom at noe har en verdi i seg selv, og at noe har en verdig relativt til noe annet. For eksempel kan det å røke en svært god cigar ha en høy verdi i seg selv, mens en cigarbutikk får sin verdi relativt til denne lidenskapen for å røke en god cigar.
I filosofien skiller man mellom forskjellige former for verdier, som for eksempel estetiske, moralske eller politiske verdier. Man snakker om verdidommer og verdifri vitenskap eller ikke-verdifri vitenskap. Det finnes til og med teorier om at såkalte vurderinger eller overveielser, verdidommer, ikke har noen sannhetsverdi, men kun må tolkes som påbud eller forbud, og at de derfor utelukkende har emotiv (følelsesmessig) mening. Dette kalles i filosofien generelt for verdinihilisme-teorien. Som altså er noe annet enn for eksempel Nietzsches verdinihilisme (hvis han har noen).
Her kontakter du meg!
|
Tilbake til toppen
Tilbake til toppen
|
|