						\| Vevkart \|


Hjem	Dette tilbyr jeg	Kontakt meg	Siste Nytt	Filosofisk	Om Anders Holt

	Filosofisk Praksis	Filosofisk Café	Sokratisk Dialog	Foredrag

	Klassisk Praksis	Ledersamtaler	Coaching	Mer om F. P...

Tilbake til: Klassisk Filosofisk Praksis

Valg og Filosofisk Praksis

Valg og Filosofisk Praksis

° Anders Holt - www.sophia.no °

Hva velger jeg? Hva skal jeg bli? Hvem skal jeg velge? Skal jeg fortsette jobben eller begynne å studere? Skal jeg forlate min partner eller bli i forholdet. Å velge er ikke lett. Noen ganger kan selv de enkleste, letteste valg være ganske tunge. Kanskje velger du med letthet, eller kanskje velger du å la være å velge - selv om det også kan ses på som et valg. Valgets kval heter det på godt norsk.

Det er ofte vanskelig å velge. Hvorfor? Hva vil det si å velge?

"Mennesket er Aand. Men hvad er Aand? Aand er Selvet. Men hvad er Selvet? Selvet er et Forhold, der forholder sig til sig selv (...) Selvet er ikke Forholdet, men at Forholdet forholder sig til sig selv."

Dette sitatet fra Søren Kierkegaards bok Sygdommen til Døden, forteller noe viktig om mennesket. Nemlig at det forholder seg til at det forholder seg. Enkelt sagt sier ikke Kierkegaard noe annet enn at vi kan forholde oss til oss selv, for eksempel gjennom et valg. Og så kan vi igjen forholde oss til dette at vi velger, eller skal velge, eller at vi har valgt, eller at vi valgte det ene, mens vi kanskje egentlig ville ha valgt noe annet, osv. Nettopp dette er det ved oss, som gjør det vanskelig å velge. Når jeg forholder meg til at jeg skal velge, så kanskje jeg tenker: "Tenk om jeg velger feil?", eller "hva skal jeg velge?", eller "Hvorfor må jeg velge nå?", eller "Så slitsomt det er å velge", eller "jeg vil ikke velge, jeg tør ikke velge". Men det kan også være så enkelt som at jeg har lyst på en sjokolade, men samtidig har jeg lyst til ikke å spise en sjokolade, fordi jeg vet at det er en sammenheng mellom det å spise sjokolade og dårligere helse. Og så må jeg velge - spent ut mellom å spise og ikke spise en sjokolade. Banalt, men det peker hen mot hvorfor valg og det å velge kan være så veldig vanskelig!

Samtidig som vi vet at det ofte er ubehagelig å måtte velge, kan det igjen være en lettelse å ha valgt. Å velge bringer oss videre i tilværelsen, men fører også til konsekvenser i vår tilværelse. Det kan derfor være temmelig skummelt å velge.

Hvilke valg som er store, og hvilke valg som er små, hvilke som er uhyre viktige, og hvilke som ikke betyr noe, er helt individuelt. Noen ganger kan objektivt små valg anta uhyre viktighet for oss, kan bli voldsomt presserende, og fremstå som totalt livsviktige for oss. Det skal vi ta på alvor.

Å klarlegge og kartlegge hva de forskjellige alternativene våre er i et valg, kan hjelpe oss til å velge. Det å få helt andre perspektiver på våre alternativer, eller på hva det vil si å velge, kan være en hjelp - til nettopp å velge. Å velge og valg, er det mange filosofer som har tenkt og skrevet om. Akkurat hvem som har tenkt hva og når og hvordan er ikke alltid så interessant; men snarere at disse tankene ofte kan være ganske gjenkjennende for oss - og dermed noe vi selv kan bruke. Ved hjelp av filosofiens redskaper, som analyse, avklaring og perspektivering kan kanskje valget ditt gjøres enklere - eller sørge for at du i det minste får en bedre oversikt over din egen valgsituasjon.

Å samtale om sine "valgets kval" er ofte nyttig og kan være både inspirerende og bringe oss videre i våre egne beslutninger..

Mer om valg

Å velge kan beskrives som at man går fra mulighet til virkelighet. Altså at man - med det norske uttrykket - realiserer en mulighet. Før jeg velger eksisterer ikke den virkeligheten jeg har tenkt å velge, etter at jeg har valgt er det som bare var en mulighet, blitt virkelig. Altså fra mulighet til virkelighet.

For at et valg skal være et valg, må det gjøres i frihet. Filosofen Sartre mener at man alltid kan velge. Uansett hvor låst en situasjon er så kan man alltid velge innenfor denne situasjonens muligheter. For Sartre er mennesket dømt til å velge, dømt til å være fri. Kanskje er det slik, kanskje ikke?

Men det at vi er frie, betyr at våre valg er vårt ansvar, at det er vår skyld når vi velger. Jeg er selv skyld i mine valg, og må derfor selv stå til ansvar for dem. Hvis det ikke var slik kunne man for eksempel ikke straffe meg for de gale valg jeg tok. Jussen i Norge tar utgangspunkt i at vi er frie, og som sådan ansvarlige for våre valg, våre handlinger. Samtidig har man etter hvert fått en praksis, hvor man gir en mildere straff, hvis utvendige omstendigheter, som ulykkelig barndom, tvang, osv. ses på som medvirkende årsaker til en handling. Det er det samme som å si at individet var så mye mindre ansvarlig for sin handling som reduksjonen av straffen tilsier. Eller altså, så mye mindre fri. Dette kan sees på både som veldig bra (man tar hensyn), men også som litt skummelt. Man blir stemplet som så mye mindre fri. Har jussen tenkt på det?

Friheten er et av menneskets adelsmerker - og samtidig noe av det vi styrer mest med, for det er hele tiden vi selv som må velge...

Begreper det er aktuelt å trekke inn i forbindelse med valg, er blant annet frihet, vilje, ansvar, skyld, angst, konsekvenser, fremtid, nåtid.

Tenkere som har tenkt rundt valget og dets utvidede problemstilling er blant annet Schopenhauer, Søren Kierkegaard, Friedrich Niezsche, Martin Heidegger, Jean Paul Sartre, Gabriel Marcel, Paul Tiller, og mange flere!

Her kontakter du meg!

Tilbake til toppen

Tilbake til toppen

Tilbake til toppen