23.11.2002
Den første teksten i min nye filosofiske dagbok... Jeg skrev filosofisk dagbok i en lang periode tidligere også. Men det stoppet opp når Johanne Maria Vilje meldte sin ankomst; Den eneste som ble overrasket over det, antar jeg, var meg selv...

Nå vil tiden vise om jeg greier å fortsette med dette dagbokforsettet mitt igjen.

25.11.2002
Sett at verden har gått av hengslene, sett at verden ikke bare har gått av hengslene, men at verden har mistet sine hengsler - og det den i sin tid var hengslet fast til. Hva da? Noen vil ha det til at verden nettopp har gått av hengslene. Men jeg tror nok at den nettopp også har mistet sine hengsler. Kanskje gjelder dette kun den vestlige, moderne verden, og ikke så mye resten av verden - som jo har andre, og kanskje (?) enda mer presserende problemer.

Men er det et problem at vi i vår del av verden ikke finner hverken hengslene, eller det de var festet til? Ja, og nei.

Ja, fordi noen av oss lever med bevisstheten om nettopp dette, pluss bevisstheten om selve fenomenet selv, og begge deler plager oss. Så hva er fenomenet da? Nettopp mangelen på metafysisk overbygning. Nok ikke identifisert som dette, men kanskje heller som en åndelige rastløshet, og som en dragning mot noe eller noen, uten at vi kan identifisere det særlig mer enn dette. Helt siden middelalderen på 1200-tallet har denne overbygningen sakte ramlet sammen. Middelalderens mennesker så på verden som sakral, mens nåtidens menneske ser på den med et i regelen sekulært syn.

At verden var sakral, betød først og fremst at verden var et synlig tegn på en usynlig virkelighet; en verden impregnert med energi, formål, mål og kjærligheten til og fra dens skaper. Mens verden for det moderne menneske ikke er noe annet enn det den er, betød verden for middelalderens mennesker noe mer, noe som gikk langt forbi; transcenderte verden mot noe uendelig bedre. For oss er altsåverden og livet på jorden et mål i seg selv, mens det målet for middelalderens mennesker var noe langt forbi denne verden.

Dette sakramentale synet blokkerte for mye, for fremskritt, for kunnskap, og for viten om hvordan mennesket kunne kontrollere sine omgivelser mye bedre. Og det skapte mye ignoranse, intolleranse og overtro... At det var slik nok nesten selfølgelig, for oss mennesker av i dag.

Men det som ikke er så selvfølgelig, er at dagens verden også har mistet noe... noe viktig. At middelalderens verden i dag ville blitt sett på som nærmest en syk religiøs størrelse, får oss til å glemme at den også manifesterte seg som en verden i fred med seg selv; tillitsfull, med en følelse av formål, mål, og meningsfullhet, som en verden som opplevde seg selv som et ledd i en fullbyrdelse av noe... - alt dette kvaliteter som den moderne psyken kanskje nettopp mangler.

Vi er ikke, hverken som samfunn eller som enkeltindivider, festet noe sted, har ingen metafysisk overbygning. Det gir seg mange utslag, for eksempel sjelelige turistreiser til en flora av tilbud; innenfor alle former for religiøs, åndelig og metafysisk utøvelse. Aktiviteter man gjerne står i og holder på med akkurat lenge nok til at det ikke blir for slitsomt, smertefullt, eller konsekvensfullt nok for ens livsførsel, med mer.

Nei, fordi det kanskje ikke er så farlig? Hvis det er slik utviklingen går, er det kanskje slik det skal være? Og nei igjen, basert på Søren Kierkegaards tanke om at jo mer ulykkelig man er, jo nærmere er man lykken". Det vil si: Jo mer desperat man er, i mangel på feste for seg selv og sin verden, jo nærmere er man omslaget; til å gjøre noe med sin egen situasjon.

Så hva er løsningen da? Er det noen løsning? Hvordan gjør vi noe med situasjonen?

27.11.2002
I dag er det min bursdag... tid for ettertanke, kanskje? Samtidig melder avisene at verdens første klonede baby blir født i begynnelsen av Januar 2003. Fem uker senere kommer to andre klonede babyer til verden. den første babyen har 85 % genetisk materiale fra sin far, og 15 % genetisk materiale fra sin mor. Legen som besørger dette er Italiensk, heter Severino Antinori, og er stolt som bare en hane uten intelligens kan være det. Her er Dagbladets omtale av det hele (kommer i eget vindu).

Kan det tenkes at dette er et aldri så lite bevis på et samfunn uten en metafysisk, holdbar overbygning?

30.11.2002
Einstein sier at "Imagination is more important than knowledge". Tenk om den gale Italienske klonelegen hadde mer imaginasjon enn kunnskap? Da tror jeg ikke han ville ha begitt seg ut på en reise inn i potensielt sort hull. Tenk om han hadde evne til å forestille seg den lidelsen et klonet barn kan få, hvis kloningen mislykkes delvis, og barnet blir åndsfrisk som sådan, men kanskje veldig handikappet på andre måter.

Lurer på om han har lest Mary Shelleys Frankenstein, boken den 19 årige Mary skrev ved bredden av innsjøen den sommeren, om den gale Dr. frankenstein som lager et monster, som gal av ensomhet og bitterhet og kjærlighet til sin skaper - blir et monster? Og til slutt flykter fra sin skaper inn i kulden og ensomheten innerst, ytterst, dypest inn i den nakne, iskalde nordpolen.

Til noe annet: I dag var Jenny og lille Johanne og jeg på åpning på Galleri F15, fordi Jenny deltar på en gruppeutstilling der. Bra, mange barn. Et morsomt innslag var en ironisk death metal- gruppe (satanistband), som spilte slik musikk, men med et ironisk utgangspunkt. De står altså ikke for den musikken de selv spiller, for de spiller den ironisk. I praksis får de et problem, for selv om de er ironiske, så spiller de musikken slik at alle de som ikke liker slik musikk har en smule problemer, både med lydnivå og med musikkstil. Til tross for det ironiske formål, fanges de altså inn av den musikken de er ironiske til, tar ironisk avstand fra. Det illustrerer ironiens problem. Den er alltid avhengig av sitt objekt, av det den ironiserer over. Altså: Uten å ha noe å ironisere over, ingen ironi.

04.12.2002
Et sted i sine bøker skriver Søren Kierkegaard at imaginasjonen er bevissthetens fakultet, instar omnium. Og det tror jeg han har ganske så rett i. Enkelt sagt er det imaginasjonen vi bruker når vi både forestiller oss noe, forventer oss noe, har forhåpninger om noe, ønsker oss noe, osv. Kanskje er imaginasjonen også et mye bedre ord enn fantasien, ettersom mye av det vi gjør med denne vår bevissthet, har med forestillingsevne å gjøre. Og ordet "imaginasjons" første del Imago, kommer fra gresk, og kan bety bilder, henholdsvis ide, Ikon, og Eikon, og Imago har alle noe med bilde og forestilling å gjøre. Alt dette uten at jeg har sjekket med en etymologisk ordbok...

"...the poet is the only true human being, and the best philosopher is only a caricature in comparison."
Friedrich Schiller, Goethe-Schiller Letters

11.12.2002
Når vi skal velge noe, så overveier vi hva vi skal velge med fornuften; alternativer, frem og tilbake, frem og tilbake. Men når vi velger, hva gjør vi da? Noen ganger tror jeg vi velger akkurat det fornuften sier til oss at vi bør velge. Men andre ganger følger vi en mavefølelse, en følelse, som forteller oss hva som er det riktige valget - for oss. Samtidig er det jo ofte slik at mavefølelsen ikke stemmer med hva som fornuften sier er det riktige valget. Hva bør vi gjøre da? Tja, det riktige må jo være å velge det som er det riktige valget for en selv; å velge det alternativet som er et alternativ i følge ens egen overbevisning; selv om dette ikke nødvendigvis er det riktige valget, fornuftig sett, eller også følelsesmessig sett?

Spørsmålet blir da: Hva er det vi velger med? Hva er det vi bruker til selve akten å velge? Ikke er det viljen, for viljen er det vi bruker når vi forsøker å gjennomføre, å realisere det vi har valgt. Ikke er det fornuften eller tenkeevnen vår, for denne bruker vi når vi overveier, eller tenker gjennom alle valgets alternativer- og dets overskubare konsekvenser. Samtidig, i denne fasen, er også imaginasjonen viktig, for det er den vi bruker når vi forestiller oss alle de forskjellige veiene, de forskjellige alternativene, og de konsekvensene dette kan få for oss. Ikke er det følelsene våre heller, for disse bruker vi når vi føler på de forskjellige alternativene, ikke i selve valgakten. Også her er imaginasjonen viktig, for følelsene føler på - også det den kommer opp med. Så hva er det vi velger med? Jo, vi velger med vår frihet. Det er vår frihet som velger.

Dette ber jo om neste spørsmål: Hva er vår frihet? og hvordan skjer dette valget som friheten vår gjør/tar?

14.12.2002
Problemet med friheten, er selvfølgelig å kunne se når jeg faktisk er fri, handler fritt, og dessuten å takle det at jeg fri, og har mulighet til å faktisk handle fritt. Forstå og håndtere "frihetens svimmlen" for å parafrasere Søren Kierkegaard.

Dessuten, Hva vil det si at jeg er fri?

20.11.2002
Richard Dawkins, skrev i artikkelen "God's Utility Function", i Scientific American:
"In a universe of electrons and selfish genes, blind physical forces and genetic replication, some people are going to get hurt, other people are going to get lucky, and you wont find any rhyme or reason in it, nor any justice. The universe that we observe has precisely the properties we should expect if there is, at bottom, no design, no purpose, no evil, no good, nothing but pitiless indifference."

27.12.2002
Ufosekten Raelian hevder at de har fått frem en klonet baby. Jeg vet ikke hvorfor jeg reagerer, men det gjør jeg. Hva hvis dette mennesket har noe alvorlig feil ved seg? Eller - hva hvis det er helt perfekt?

Uansett, så virker det fremdeles utrolig, når man tenker på at de forskerne som greide å klone sauen Dolly, måtte prøve nesten 300 ganger, før de fikk det til. Her er sektens hjemmeside (kommer i eget vindu).

Sekten er hyper-individualistisk i sin orientering. Det er i og for seg ikke noe galt i å være individualistisk, men det blir svært galt, når "hyper" trer inn, for da kommer også hybris. Sektens talsmann priset USA, fordi det tillater en stor grad av individualisme og frihet. Det er vel og bra. Men friheten må være fornuftig, ellers fanger den seg selv i fluktmekanismer og hybris. Noe denne sekten definitivt ser ut til å ha gjort.

Welcome to the real world.

Skriv inn dine kommentarer her.