Hjem | Dette tilbyr jeg | Kontakt meg | Siste Nytt | Filosofisk | Om Anders Holt | ||||
Tekster | Litteratur | Sitater | Filosofisk Dagbok |
Dagens tekst Alle tekster Dagbok 2005 - Januar - Februar - Mars - April - Mai - Juni - Juli - August - September - Oktober - November - Desember Dagbok 2004 - Januar - Februar - Mars - April - Mai - Juni - Juli - August - September - Oktober - November - Desember Dagbok 2003 - Januar - Februar - Mars - April - Mai - Juni - Juli - August - September - Oktober - November - Desember Dagbok 2002 - November - Desember |
Min Filosofiske Dagbok for Mars 2005
01.03.2005 - Det indre og det ytre - Bemerkningen om Interiørdesignet 01.03.2005 - Høybråten er tilbake i sin paternalistiske sjefsstol igjen! 08.03.2005 - Cowboy-Høybråten rir diktatorisk videre... 15.03.2005 - Petra von Morstein var i Norge 29.03.2005 - Det mystiske møtet
01.03.2005 Hvis innredningen min gjør dette siste alene, vel, da reflekterer den ikke meg, men min tid og mitt sted og intet annet. Vel er vi alle formet av vår tid og sted, men vi er også alltid et individ, med en personlighet som også er formet gjennom vår egen deltagelse i den samme personligheten. Til dette kan man innvende: Sett at smaken til personen er identisk med tiden og stedets smak? Ja, det er selvfølgelig tenkbart, er en teoretisk mulighet - men er det mulig i virkeligheten? Har ikke de fleste også alltid en viss grad av egenhet, egen personlighet? Jeg tror det. I tillegg er det naturlig å spørre om vi virkelig ønsker å være identisk med den rådende tid og sted smak? Jeg synes tanken på å ha et indre som er identisk med tidens og stedets smak er svært skremmende! Er man ikke da helt fullstendig et samfunnsskapt produkt uten selvstendighet, og faktisk uten fri vilje og evne til selvstendige valg. For hvis det er noe i meg som velger og feller selvstendige dommer - også smaksdommer - så må det være meg selv og den delen av meg som nettopp ikke utelukkende er et samfunnsprodukt? Dette tenkt ut fra at ikke dommene jeg feller faktisk kun er et resultat av meg selv som et produkt av min tid og mitt sted. Men igjen, jeg tror ikke dette er mulig. Det som derimot er mulig, er selvfølgelig å leve i et selvbedrag, hvor jeg feller dommer - maksdommer - i den tro at de er mine egne, men jeg rent faktisk kun har overtatt dem, ikke som mine egne, selvstendig valgte, frie smaksdommer, men kun som noe jeg synes er for eksempel pent, fordi det er det tiden og stedet, for tiden synes er pent - uten å ha reflektert noe over det. Selvbedraget går da ut på at jeg forveksler stedtidens smak med min egen smak, eller kanskje heller, mangel på egen smak. Dermed bedrar jeg meg selv, og for såvidt alle andre som også blir konfrontert med min smaksyttring, nettopp fordi denne yttringen ikke er produsert av mitt selvstendige indre jeg, men heller av mitt uselvstendige indre jeg, som i dette tilfellet kun er en refleks av det yttre. Igjen, når dette indre kun er et resultat av direkte overtatt dommer, ikke av et monn av selvmedvirkning, er det ikke ekte, i betydningen av noe jeg har skapt ut fra meg selv - også.
Høybråten er tilbake i sin paternalistiske rolle!
08.03.2005 Jeg kan ikke tenke annet om denne måten å drive politikk på, enn at det er svært menneskeuvennelig, pakket inn i en slags retorikk om alles beste, men som altså egentlig skjuler en ren og klar ovenifra og ned holdning til menneskene. En "besserwisser"-holdning, forkledt i en pseudokristen retorikk, som skjuler at dette ikke er kristendom, men en en svartsynt kristenhetsmanns demagogikk. Mannen bør stemmes bort enda fortere enn hans åpenbart diktatoriske holdninger rekker å utfolde seg! For hva blir det neste han skal detaljregulere og forby? Kanskje bilkjøring? Det skader utrolig mange, dreper relativt mange, og er svært dyrt for samfunnsøkonomien. Hører du - Høybråten! Skynd deg. Og mens du er i gang, husk å forby det å leve lenge, for det koster også samfunnet svært mye. Faktisk mest av alt. Obligatorisk skyting ved fylte 50 år - ville spare samfunnet for de fleste kostnader av helsemessig art. Og samtidig vil det spare svært mange familier for lidelsene forbundet med at deres kjære lever livet langt - for ikke å snakke om på en måte som ikke stemmer overens med diktatorens mening om hvordan man skal leve livet. Dessuten, hvis man skyter folk tidlig, vil det hindre den enkelte i å skeie for mye ut, før personen dør. For det er viktig å ikke ha levd for mye og for godt, før man tar repern! Skyt de gamle! Det må jo være en god idé - og så vil ikke de skutte synde mer heller! En ren bonus! Jippi!
15.03.2005 Hun kombinerte en utrolig evne til å lese et annet menneske med evnen til en ekstrem filosofisk klarhet, sikkert derivert fra hennes mange år som professor i filosofi. Hun var på mange vis glassklar i sin omgang med hva som betød mest for henne i Filosofisk Praksis. Og hun var personlig i sin fortelling om hvordan hun kom til Filosofisk Praksis. Det var en fortelling om den vanlige akademiske - om ikke holdning - så i det minste splittelse mellom på den ene siden akademisk filosofisk virksomhet, og på den andre siden, at denne ikke var ordentlig til stede i livet hennes, ikke hadde noe med livet hennes å gjøre som sådan. Til slutt tok hun konsekvensen av det hele, og grep muligheten til førtidspensjonering, og begynte å leve sin Filosofiske Praksis. Petras evne til å lese de filosofiske klassikerne som intenst lidenskapelige rapporter fra et filosofisk liv, som livsyttringer fra den filosofiske fronten gjorde et dypt inntrykk. Jeg må nok begynne å lese både Kants kritikk, og Descartes meditasjoner igjen, skal det bli noe av det hele!
Ingen metode, men noen antagelser... Petras beskrev hvordan hun ikke har noen metode, men snarere et par antakelser (aksiomer, prinsipper), hvorfra hun spiller ut sin filosofiske praksis, i sine samtaler med sine gjester: 1. Man kan kun være et selv, et jeg, gjennom en interkontakt med andre selv - i gjensidig anerkjennelse. Filosofi kan forståes som et forsøk på å oppnå klarhet og oversikt over en indre tilstand; og svar på spørsmål. For eksempel på spørsmål om sannhet og godhet. Filosofi er seriøs lek, gjennom hvilken menneskeliheten i sannhet viser seg (Schiller). Vi spør, nettopp ikke: "Hva er frihet", men heller "Hvilken erfaring er det vi uttrykker når vi vitende bruker ordet frihet." Det som følger av "oneness" er at å være menneskelig, er å være dialogisk. Vi er dialogiske - det finnes ikke "min sannhet", i forhold til "din sannhet", snarere vandrer sannheten og vi i en dialog, sammen.
29.03.2005 Samtidig: Man kan ikke snakke om affektbevissthet, når man snakker om at et menneske er klar over seg selv og sine følelser i et slikt møte. Det blir for enkelt, og for psykologisk lettvint. Om ikke annet så fordi det hele - etter sin natur, kan hende - transcenderer den vanlige psykologiske forståelsen... |
Tilbake til toppen Tilbake til toppen Tilbake til toppen Tilbake til toppen Tilbake til toppen Tilbake til toppen |
| Hjem | Tilbake til toppen | Vevkart | Søk | Kontakt meg! | Om disse sidene | |