Hjem | Dette tilbyr jeg | Kontakt meg | Siste Nytt | Filosofisk | Om Anders Holt | ||||
Tekster | Litteratur | Sitater | Filosofisk Dagbok |
Dagens tekst Alle tekster Dagbok 2005 - Januar - Februar - Mars - April - Mai - Juni - Juli - August - September - Oktober - November - Desember Dagbok 2004 - Januar - Februar - Mars - April - Mai - Juni - Juli - August - September - Oktober - November - Desember Dagbok 2003 - Januar - Februar - Mars - April - Mai - Juni - Juli - August - September - Oktober - November - Desember Dagbok 2002 - November - Desember |
Min Filosofiske Dagbok for Mai 2005
03.05.2005 - Våre følelser og fornuften 10.05.2005 - Samtalerommet 22.05.2005 - Buddha, Wagner, Johanne og tid 23.05.2005 - Den gamle og den nye verden... 25.05.2005 - Rosa bilag og nok en uleselig norsk avis 31.05.2005 - Rolig tempo og raske ideer!
03.05.2005
10.05.2005 Det frie samtalerommet er et rom hvor den vanlige fordømmelsen, uforståelsen, rolleinnfangelsen, eller risikoen for et løftet øyebryn - som signaliserer: Din dust! overhodet ikke er tilstede. Det frie samtalerommet er et rom hvor filosofen - enten hun forstår det gjesten sier eller ikke forstår det - alltid skal ha en holdning og en adferd som viser at hun virkelig ser den andre. Dette skal filosofen gjøre gjennom sin genuine interesse for sin gjest. En slik genuin interesse er det ikke mulig å vise, eller å inneha, uten virkelig å ha den. Det frie samtalerommet er et rom hvor gjesten simpelthen anerkjennes - alltid!
22.05.2005 Et eksempel på tidlig opplevelse av tidspress og valg…
23.05.2005 Det var barnets holdning til de de "trege" voksne, når det umodent, uvoksent, uerfarent og relativt nytt og forhastende - impliserer - at det er den nye vin (kan man gjøre det uten ironi? Svaret er: ja hvis man er barn og mangler den reflekterte forståelsen.) samtidig som alle voksne kan se det ufornuftig i det barnet sier. Men så har jo barnet faktisk "junior" i navnet...
25.05.2005
31.05.2005 Vi evaluerte kafeen etterpå, og en av de positive kommentarene var at vi hadde så rolig tempo... Jeg tenker at min måte å drive filokafe på går sakte nettopp fordi den hele tiden tillater at flere og andre ideer kastes opp i luften, uten at vi nødvendigvis forfølger dem. Vårt rolige tempo kommer paradoksalt nok til uttrykk i hastigheten vi kaster nye, flere, og andre ideer og innspill opp eller ut i luften på - nemlig raskt. Dette gjør at fremdriften går sakte, nettop slik det er ønskelig at den skal gjøre. Det ineffektive er det mest effktive i filosofien. Som filosofer er vi sjelden effektive, hvis vi er effektive, og motsatt, nettopp effektive når vi er som mest ineffektive, tidsmessig forstått. Innsiktens tempo er svært sjelden raskt. Begrepet "slow reading" faller meg inn. Den raskeste måten å lese og forstå en forfatter på, er ved å lese henne sakte... Og som i en filosofisk kafe, eller i en filosofisk praksis samtale, tester dette - kan hende - tålmodigheten til mange. Men slik må det være: Innsiktens pris er lav, hvis det bare er litt tøying av tålmodigheten som skal til! På den annen side, hvis det kun er dette som er prisen, så er det vel ikke så mye å klage over. Og hvis man ikke engang holder ut denne lave prisen, så er man - kan hende - heller ikke verdig innsikten man eventuelt kan oppnå? Men igjen: Litt enkel genuin interesse for innsikt fikser fort litt utålmodighet - konverterer den til god gammeldags tålmodighet. En slik som tåler alt, utholder alt - og derigjennom ser mer, lærer mer, etterpå vet litt mer. Og slik sett, selvfølgelig, i enda større grad vet at den ikke vet - så mye... Nettopp slik det skal være. Konklusjon: Den rolige stunden må alle som driver med filosofi - holde ut! :-) |
Tilbake til toppen Tilbake til toppen Tilbake til toppen Tilbake til toppen Tilbake til toppen |
| Hjem | Tilbake til toppen | Vevkart | Søk | Kontakt meg! | Om disse sidene | |