Tilbake til Forsiden (logo) English Language Pages
 | Vevkart |
Hjem Dette tilbyr jeg Kontakt meg Siste Nytt Filosofisk Om Anders Holt
Tekster Litteratur Sitater Filosofisk Dagbok
Dagens tekst

Alle tekster

Dagbok 2005
   - Januar
   - Februar
   - Mars
   - April
   - Mai
   - Juni
   - Juli
   - August
   - September
   - Oktober
   - November
   - Desember


Dagbok 2004
   - Januar
   - Februar
   - Mars
   - April
   - Mai
   - Juni
   - Juli
   - August
   - September
   - Oktober
   - November
   - Desember


Dagbok 2003
   - Januar
   - Februar
   - Mars
   - April
   - Mai
   - Juni
   - Juli
   - August
   - September
   - Oktober
   - November
   - Desember


Dagbok 2002
  - November
  - Desember
Min Filosofiske Dagbok for Mai 2005

03.05.2005 - Våre følelser og fornuften
10.05.2005 - Samtalerommet
22.05.2005 - Buddha, Wagner, Johanne og tid
23.05.2005 - Den gamle og den nye verden...
25.05.2005 - Rosa bilag og nok en uleselig norsk avis
31.05.2005 - Rolig tempo og raske ideer!



03.05.2005
Våre følelser og fornuften
Hvis våre følelser angir målet for våre aktiviteter, er det fornuftens aktivitet, beregninger, overveielser og så videre, vi bruker til å diskutere midlene til målet. Dette er for så vidt vel og bra. Men innebærer ikke dette en fare, nemlig den at vi hele tiden står i fare for å diskutere midler og hvilken vei som er den beste farbare vei, og nettopp derfor så og si glemmer hele målet! Med andre ord: Vi kan blendes av vår egen fornuft, med det resultat at målet blir borte. Men det er jo det langsiktige målet som var opprinnelsen til våre overveielser i utgangspunktet! Litt Spinosistisk dette - men jeg tror vi ofte forsvinner for oss selv via fornuften, hvis vi ikke bruker den samme fornuften til å sorge for å passe på også dét...

°°°



10.05.2005
Samtalerommet
Samtalerommet skal være et fritt rom, hvor den Filosofiske Praktiker ikke skal hindre gjesten i verken retning eller ord i å gå til det hjørnet av rommet gjesten selv ønsker, og det skal være et rom med rom til å reflektere.

Det frie samtalerommet er et rom hvor den vanlige fordømmelsen, uforståelsen, rolleinnfangelsen, eller risikoen for et løftet øyebryn - som signaliserer: Din dust! overhodet ikke er tilstede.

Det frie samtalerommet er et rom hvor filosofen - enten hun forstår det gjesten sier eller ikke forstår det - alltid skal ha en holdning og en adferd som viser at hun virkelig ser den andre. Dette skal filosofen gjøre gjennom sin genuine interesse for sin gjest. En slik genuin interesse er det ikke mulig å vise, eller å inneha, uten virkelig å ha den.

Det frie samtalerommet er et rom hvor gjesten simpelthen anerkjennes - alltid!

°°°



22.05.2005
Buddha, Wagner, Johanne og tid
I dag har Buddha og Wagner bursdag - og Johanne spurte meg: "Hva er tid pappa?" Estetikken, lidelsens mester og barnets undring på en og samme dag. En god dag! Vi var i en liten barnepark, sammen med Sunniva og Eivind og Johanne og meg selv. Når det nærmet seg barnetvtid, sa jeg til Johanne: "Nå må vi gå, for tiden tar oss igjen, hvis vi skal rekke barnetv. Det var da dette fantastiske spørsmålet kom: "Hva er tid, pappa. Barnets undring og mangel på skam, får det til å stille et supervanskelig filosofisk spørsmål helt uten videre. Og fullstendig klassisk formulert: Hva er tid? Jeg vet ikke engang hvor mange ganger jeg har hatt dette spørsmålet oppe i en filosofisk cafe! Hva jeg svarte husker jeg ikke helt. Men jeg tror jeg svarte noe med at tiden var noe som kom, og at vi ikke kunne både se på barnetv og leke i parken samtidig. For mens vi lekte gikk tiden forbi, og da ville barnetv være ferdig før vi fikk sett det. Og så sa jeg at Johanne derfor måtte velge mellom å være i parken eller å se på barnetv. Dette taklet hun fint. Hun valgte barnetv. Ikke så rart, ettersom vi hadde vært relativt lenge i parken på det tidspunktet.

Et eksempel på tidlig opplevelse av tidspress og valg…

°°°



23.05.2005
Den gamle og den nye verden...
Det slår meg at når Bush i sin tid snakket om den gamle og den nye verdens måter og forståelse, under golfkrigen - når han ikke uten videre fikk Europa med seg, og mente helt klart at USA var den nye verden - og underforstått - at det var dennes metoder som var de beste, og at den gamle verdens metode og forståelse var i det minste avlegse, så var det - nettopp - barnet som snakket.

Det var barnets holdning til de de "trege" voksne, når det umodent, uvoksent, uerfarent og relativt nytt og forhastende - impliserer - at det er den nye vin (kan man gjøre det uten ironi? Svaret er: ja hvis man er barn og mangler den reflekterte forståelsen.) samtidig som alle voksne kan se det ufornuftig i det barnet sier.

Men så har jo barnet faktisk "junior" i navnet...

°°°



25.05.2005
Rosa bilag og nok en uleselig norsk avis
VG skal komme med et eget rosa sportsbilag. Nok en grunn til å ikke kjøpe enda en norsk avis.

°°°



31.05.2005
Rolig tempo og raske ideer!
Har vi bruk for moral? var spørsmålet som ble valgt på en filosofikafe jeg holdt tidligere i dag. Det var mange interessante innspill, og mange forsøk på gode og fabulerende svar. Og jeg tror at både jeg og mine medfilosoferende fikk noen nye innsikter underveis. Godt

Vi evaluerte kafeen etterpå, og en av de positive kommentarene var at vi hadde så rolig tempo... Jeg tenker at min måte å drive filokafe på går sakte nettopp fordi den hele tiden tillater at flere og andre ideer kastes opp i luften, uten at vi nødvendigvis forfølger dem. Vårt rolige tempo kommer paradoksalt nok til uttrykk i hastigheten vi kaster nye, flere, og andre ideer og innspill opp eller ut i luften på - nemlig raskt. Dette gjør at fremdriften går sakte, nettop slik det er ønskelig at den skal gjøre.

Det ineffektive er det mest effktive i filosofien. Som filosofer er vi sjelden effektive, hvis vi er effektive, og motsatt, nettopp effektive når vi er som mest ineffektive, tidsmessig forstått. Innsiktens tempo er svært sjelden raskt. Begrepet "slow reading" faller meg inn. Den raskeste måten å lese og forstå en forfatter på, er ved å lese henne sakte...

Og som i en filosofisk kafe, eller i en filosofisk praksis samtale, tester dette - kan hende - tålmodigheten til mange. Men slik må det være: Innsiktens pris er lav, hvis det bare er litt tøying av tålmodigheten som skal til! På den annen side, hvis det kun er dette som er prisen, så er det vel ikke så mye å klage over. Og hvis man ikke engang holder ut denne lave prisen, så er man - kan hende - heller ikke verdig innsikten man eventuelt kan oppnå?

Men igjen: Litt enkel genuin interesse for innsikt fikser fort litt utålmodighet - konverterer den til god gammeldags tålmodighet. En slik som tåler alt, utholder alt - og derigjennom ser mer, lærer mer, etterpå vet litt mer. Og slik sett, selvfølgelig, i enda større grad vet at den ikke vet - så mye... Nettopp slik det skal være.

Konklusjon: Den rolige stunden må alle som driver med filosofi - holde ut! :-)

°°°































Tilbake til toppen



























Tilbake til toppen



























Tilbake til toppen



























Tilbake til toppen



























Tilbake til toppen
| Hjem | Tilbake til toppen | Vevkart | Søk | Kontakt meg! | Om disse sidene |