06.07.2005 - Men robåtene da?
08.07.2005 - Terror
16.07.2005 - 10 år i kundekeiserens tjeneste
18.07.2005 - Spørsmål til Witgenstein
20.07.2005 - Gilleleije - En ide å leve - og dø for...
24.07.2005 - Drachmans Minde... og søstrene

06.07.2005
Men robåtene da?
De første dagene av juli ble tilbrakt på familiens sommersted på Lyngør. Litt mye regn, så noen fantastiske dager, med sol og 30 pluss. Kun ett savn i et slikt fantastisk vær - nemlig robåtene. De er ikke der lenger. Det er ikke lenger noen stille båter drevet frem av stillferdig duppete plask og svake dunk, men kun en uendelig rekke av plastikkjoller og skjærgårsjeeper, som durer avgårde. Og oppe i dem er det en lik rekke av unge vestkantmennesker - og alle guttene har gutteskaut, og alle er likt kledd, arrogante og kjedelig, og alle kjeder seg, simpelthen fordi de er ved sjøen, fysisk sett, men mentalt kun sitter ved en lettvint kontroll-konsoll, som ikke gir dem noen sjarm eller innsatsmessig belønning, men kun ren funksjon. Og rundt kretser de store cabincuiserne, som alltid kommer forbi nærmeste stake i kolonner på minst fem, helst flere. Patetisk, har de kjent sjøsprut tro?

Men Lyngør i seg selv er helt fantastisk nuh!

08.07.2005
Terror
Hva kan jeg si? Hva kan jeg gjøre? Svært lite, annet enn å ikke være redd, tro på min frihet - menneskets frihet! - vite om menneskets potensiale for ondskap, men håpe på dets godhet. Og sende mine gode tanker til alle ofre for mennesket valg av hypervold som umenneskelig løsning på situasjoner og konflikter. Akkja.

16.07.2005
10 år i kundekeiserens tjeneste
I dag er det 10 år siden www.amazon.com åpnet sine virtuelle dører. I begynnelsen solgte Amazon bare bøker, nå selger denne eldgamle nettbutikken alt mulig. Og den selger med overskudd, og den omsatte for over 42 tusen millioner i 2004. Det er mye! Og denne superbutikken på nettet har over 49 millioner registrerte kunder... Det er også svææært mye...

Dette megakjøpesenteret på nettet er en detaljhandel som gir kundene det kundene vil ha, nemlig bekvemlighet, sikkerhet, lave priser, full oversikt over kjøpsprosessen, god kontroll, og tips om artige varer, skreddersydd for deg - og meg! Tenk på introduksjonen av "one click buying", abonnement på en ordning som sikrer kunden levering innen to dager, og den fullstendige prisoversikten - transparensen! Du vet alltid hvor du er, hva du handler, hva andre kunder mener om varen du kunne tenke deg å kjøpe, har kjøpt, hva det koster - og du har en tilgjengelig liste over hva du kunne tenke deg å handle - hele tiden... Bra! Du er sjefen, som kunde er du boss, du er keiser - og det tjener Amazon på - og du som kunde.

Det skader sikkert ikke grunnleggeren at han i skrivende stund i et hvert fall er milliardar over 20 ganger, skal man d?mme etter Amazons aksjekurs... Gratulerer med dagen Amazon, fortsett å tjene dine kunder godt, slik at du selv kan tjene gode penger...

18.07.2005
Spørsmål til Witgenstein
18.007.2005 Witgenstein kvittet seg med hele sin enorme formue for han startet sitt liv som filosof - hvorfor det?

20.07.2005
Gilleleije - En ide å leve - og dø for...
Etter en heller strabasiøst rask gåtur i vekselsvis regn og sol, og etter å ha gått feil tre ganger på den Gilleleijeske heden i Danmark, fant jeg den - stenen. En helt alminnelig sten (særlig for en som har befunnet seg i norsk natur noen ganger) - med en ualminnelig innskrift. Den befant seg på et helt alminnelig dansk sted, som har hatt en historisk funksjon, for en komplett ualminnelig person, nemlig Søren Kierkegaard.

Stedet ligger rundt 2 kilometer fra Gilleije sentrum, langs det som i Norge nok ville vært klipper, men som i Danmark er 30 meter h?ye sandskråninger. Etterhvert forsvant de danske sommerhusene, og de ble erstattet av en mer og mer vill sti - i den grad en sti kan kalles vill i Danmark. Og jeg bommet på mitt mål tre ganger, før jeg med litt rettledning av to hundeturåere fant stenen.

Et smått beveget øyeblikk: Den sto der med sin innskripsjon, reist 100 år etter Søren Kierkegaards såkalte Gilleleijenotat i hans dagbok, skrevet i august 1835.

Stenen har innskribert Søren Kierkegaards navn, samt nør den ble reist, i 1935, og med opplysningen om at stedet den er reist på var Søren Kierkegaards yndlingssted i Gilleleije, det stedet han trakk seg tilbake til når han behøvde luft, utsyn og alenehet, mer enn den lille fiskerlandsbyen Gilleleije kunne gi ham.

Da befant han seg her.

Resten av innskripsjonen lyder"Hvad er sandhed annet end en leven for en ide?".

Ja, hva annet er den? I det samme tekststykket i dagboken skriver Kierkegaard også at (jeg parafraserer fra hukommelsen) "... det, det kommer ann på, er å finne den ide jeg vil leve og dø for..." Kan hende er dette omtrent det samme poenget, men uttrykt på to forskjellige måter. Den første peker på at enhver sannhet, kun, med nødvendighet, er en sannhet for meg, at det viktigste er at man kan leve for denne ideen. Det andre poenget er at deet også sies at den kun er en ide - for meg. Det impliserer at det viktigste ikke er dens faktiske innhold, men nettopp at det er en ide JEG kan leve for, at det er en IDE for MEG. Poenget er ideens viktighet for meg selv, ikke om den stemmer med virkeligheten.

Med andre ord: Korrelasjonen mellom virkelighetens faktisitet og ideen er ikke det viktigste. Sagt på en annen møte: Sannhetens målestokk er ikke her om ideen, begrepet, ordet korresponderer med virkeligheten, dvs. det ideen, begrepet, ordet viser hen til, men at nettop JEG kan leve for ideen - eller dø for den. Med andre ord: Den eksistensielle preserendehet er det absolutt viktigste. Allerede her finner vi en direkte førvisning til Kierkegaards senere ekspliserte skille mellom objektiv og subjektiv sannhet. Mannen, gutten, var kun 22 år da han formulerte dette.

Et tredje poeng - og kanskje det viktigste - men som nesten alltid blir forbigått - er at dette sitatet, som nesten alltid pakkes inn som et imperativ, som en bydende påstand, faktisk er fremstilt som et spørsm?l!

Uten at det forhindrer at det faktisk kan være helt sant, selvfølgelig - kanskje?

24.07.2005
Drachmans Minde... og søstrene
Holger Drachmann døde i Hornbæk i Danmark i 1908.

Min lille familie har ved en tilfeldighet bodd et døgn på et Bed og Breakfast kalt Drachmans Minde, hvor Holger fant ikke mindre enn to av sine livsledsagere, og historien om det er ganske morsom! De var søstere... mer om dette en annen gang, kanskje.