05.05.2005
Alltid på - alltid blå?
Man ser dem mer og mer, snart ser man dem overalt. Klisjeen av det alltid travelt opptatte mennesket. Om de ikke er travle, så er de i det minste opptatte. Og om de ikke er opptatte, så er de i det minste på nett. De er alltid på nett.

De har PDAer og mobiltelefoner spent fast til beltet. De har også - hvis de lever i USA - en personsøker samme sted, og de har et lite sammenleggbart tastatur stukket bort i en jakkelomme. Hvis de virkelig er nerder har de en egen jakke, designet for å kunne skjule et unevnelig antall forskjellige små tekniske vidundere. Ellers har de bare tunge jakker og tunge belter.

Men de er hypermobile, alltid på nett, og de kan jobbe overalt. De bruker teknologien for alt den er verdt - og den er, i det minste foreløpig, verdt ganske mye. Det er de menneskene som løper gjennom flyplassens transitthall, mens de snakker i mobilen og slår opp en avtale på PDAen samtidig. De har ikke en kombiløsning, fordi den ikke fungerer godt nok enda - men det kommer... Det er de samme menneskene som er oppkoblet mot bedriftens interne nett på tidspunkter når ingen andre er det, når nesten alle andre sover eller burde sove, i det minste elske eller beruse seg - ikke jobbe. Men de kan arbeide Nå, og derfor gjør de det ofte, også.

De er kule, kjappe, koblet opp og effektive - og de er også, skal man tro undersøkelser som nå begynner å dukke opp, mest utsatt for å mistrives i jobben sin...

Jeg er en av dem, nesten...

En av hoveddriverne for misfornøydhet på jobben, er raskt utviklende teknologi. Den teknologien som gjør at vi jobber effektivt og deler mye informasjon raskt, samarbeider bedre og alltid er oppkoblet til de viktigste informasjonskildene våre på arbeidet, og som sådan, derfor er en velsignelse, er den samme teknologien som vi tar med oss hjem når arbeidsdagen er slutt - eller burde være slutt.

Den samme teknologien som er en velsignelse på jobb, kan føre til en labyrint av alltid oppkoblet dillball. Dette kan igjen bli en av hovedårsakene til misfornøydhet, rastløshet og negativt stress. En virkelig ond sirkel det kan være svært, svært vanskelig å bryte. Det er ikke nødvendigvis dumt eller feil at skillene mellom arbeid og annen tid blir så opphevet som teknologien gjør mulig, men det blir et problem i det øyeblikk den enkeltes tålegrense krysses. Når sammenblandingen av de forskjellige livssfærene blir for stor (den mentale segmenteringen ikke fungerer fordi bruken av teknologien tvinger den vekk), starter problemene og de onde sirklene - som det kan være svært vanskelig å bryte ut av.

En ting som kan gjøre det hele enda vanskeligere, er at ikke alle behersker teknologien, men får den utdelt i en jobb hvor noen andre - som behersker den, har bestemt at den skal brukes, og hvordan den skal brukes. Dermed er det lettere å bli behersket, enn å beherske - teknologien, også når man behersker den. Det vil si, det er enda lettere å alltid være på - også når man burde være av, enn det burde være - fordi det er vanskeligere å være av, enn det burde være...

For det krever disiplin og selvdisiplin å kunne slå av en telefon, eller koble seg av nettet, om ikke annet så fordi den samme teknologien også kan brukes til divertimento fra en jobb - og ikke bare til en jobb.

Enhver bedrift som gjør det lettere for de ansatte å alltid være oppkoblet, må lære dem godt, hvordan de også kan være nedkoblet - så ofte de ønsker, og helst litt mer. For det er vanskelig - også når du vet om det... å koble deg ned når du skal.

Først da vil den langsiktige effektiviteten øke - det er jeg ganske sikker på.

12.04.2005
Tiden og bevisstheten hos Augustin
I sin Confessiones (Bekjennelser), bok 11 (kapittel 11), skriver Augustin svært spennende om tiden, jeg siterer ham litt:

"Der er tre tider, en nutid med henblikk på fortiden, en nutid med henblikk på nutiden og en nutid med henblik på fremtiden. Disse tre tider finnes i sjælen, og andre steder kan jeg ikke se dem. Nutiden med henblikk på fortiden er erindring, nutiden med henblikk på nutiden er betraktning, og nutiden med henblikk på fremtiden er forventning." - Augustin, Bekjennelser, side 234, Ansgaard Forlag, DK.

21.04.2005
Lidelsen og den Filosofiske Cafeen
Lidelse er fremdeles en sterk størrelse i mitt liv. I dag hadde jeg en filosofisk rundebordssamtale på Humanetisk Forbund. Jeg blir alltid glad over hvor mange gode differenser som manifesterer seg under slike samtaler - Folk er flinke! Og de får frem utrolig mye bra, uten å ha en eneste teknisk fagfilosofiterm inne - overhodet. Godt, godt, godt - uten at jeg desavuerer fagfilosofien, selvfølgelig.

Kan hende kan vi som menneske forsøke å lindre vår lidelse på de følgende måtene? å destruere lidelsen. Det vil si: å forsøke å fjerne lidelsen. Men jeg tenker at dette er fåfengt. Lidelsen vil alltid være med oss... Og spørsmålet blir heller, hvordan kan vi leve med den på best mulig måte?

• å ha forrakt for lidelsen; å blåse i den, gi blaffen i den. Kan hende litt likt Sisyfos i følge Camus. Men har vi krefter til å trosse lidelsen slik?
  
  
• å flykte fra lidelsen. Her assosierer jeg til Peter Wessel Zappfe sin "Den sidste Messias". Hvor han legger frem fortellingen om den siste Messias. Et menneske som har oppdaget lidelsens broderskap. Og så legger han frem fire fluktstrategier fra den samme lidelsen, eller menneskets lodd, nemlig dets egen empati....
  
  
• å resignere i forhold til lidelsen. Dette er ikke å gi opp, men tvert i mot å akseptere sin lidelse, kan hende se på den som en skjebnebetont, følelsestom sak, som man ikke kan gjøre noe med? I en slik innstilling tas lidelsen for gitt, og som noe man ikke kan unngå. Det er så og si et livsnødvendig onde. Kan hende er det dette som er den typiske fatalistiske innstilling i forhold til lidelsen. Og kan hende er det dette som er den sunne innstillingen? For lidelse vil jo alltid være tilstede i livet vårt. Det tror jeg ikke vi unngår. Selv om vi forsøker alt vi kan i vårt vestlige samfunn, for eksempel ved å sette all lidelse vekk, på en institusjon.
  
  
• En annen form for holdning, eller måte å takle lidelsen på, er den ydmyke. At vi simpelthen forsøker å finne en mening med lidelsen. Kan hende er det - religiøst sett - dette som ligger bak uttrykket "Det er Guds vilje", eller bak "Inshallah" - hvis Gud vil. Takk til Katie Eriksson sin bok "Det lidende menneske", som svever i horisonten her.
  

24.04.2005
Hubble er 15 år - og skal dø - vitenskap, lidelse og hvorfor
Hubble, menneskets øye ut i rommet - og bakover i tiden, feirer 15 år akkurat i dag. Det er altså 15 år siden teleskopet ble satt i produksjon ute i rommet. Det har i løpet av den tiden svevet over 80.000 ganger rundt jorden, og har i samme periode tatt over 700.000 bilder. Ganske imponerende! Så vidt jeg vet er det også skrevet mange tusen vitenskapelige artikler med utspring i resultatene av Hubbles langvarige, sirkulære reise i rommet, i ytterkanten av Terra - menneskenes hjem. Det er verdt å feire; det er en bedrift av dimensjoner - men nå er det nok snart slutt...

NASA er ikke villig til å sende astronauter ut i rommet for å få reparert og vedlikeholdt teleskopet, av hensyn til den risikoen det er å bruke romfergene mer. Disse har jo en tendens til å forulykke på vei ut eller inn fra rommet. Men kanskje er det ikke så farlig, for teleskopet har samlet inn mengder med data, som forskerne kan gruble over i lang tid enda - dog ikke så lang tid som Hubble har vært i stand til å se bakover i universet, nemlig rundt 14 milliarder år. Hvilket er en stund!

Det vil likevel være trist hvis Hubbles tid er forbi... Men, har du tid til overs, kan du finne mer om Hubble på Norsk Romsenters nettsider, nemlig her: www.romsenter.no - eller du kan finne noen bilder fra Hubble på mine dgaboksider, her

Undringen er en viktig ting - og universet er verdt å undre seg over. Samtidig skal vi ikke glemme at vitenskapen ofte svarer på hva og hvorfor noe er, med å beskrive hvordan noe er eller virker - og det er ikke helt det samme. Det er viktig å alltid lete etter hvorfor svaret, som noe annet enn hvordan-det-virker svaret. Simpelthen, for eksempel, fordi svaret på lidelsens hvorfor, ikke kan være lidelsens hvordan.