28.09.2004
For temmelig nøyaktig halvannet år siden, den 05.03.2003 skrev jeg om at Einar Førde skrev om døden i sin spalte i Bergens Tidene. Jeg likte artikkelen hans, men romsterte litt over at han først da hadde begynt å tenke og føle rundt døden.

Nå er Einar Førde død. Det gir meg en trist følelse. Han hadde tre yngre barn. De har ikke fått beholde sin Far særlig lenge. Og han har ikke fått se dem vokse opp. Hvert menneskes død forminsker oss. Og det forminsker meg. For hvert menneske er en del av det hele, slik Einar Førde definitivt var det. Jeg hadde gleden av å treffe ham noen ganger når jeg jobbet i NRK Aktivum. Det var aldri bortkastet tid - og det var alltid godt.

Jeg håper han hviler nå.