Tilbake til Forsiden (logo) English Language Pages
 | Vevkart |
Hjem Dette tilbyr jeg Kontakt meg Siste Nytt Filosofisk Om Anders Holt
Tekster Litteratur Sitater Filosofisk Dagbok
Dagens tekst

Alle tekster

Dagbok 2004
   - Januar
   - Februar
   - Mars
   - April
   - Mai
   - Juni
   - Juli
   - August
   - September
   - Oktober
   - November
   - Desember


Dagbok 2003
   - Januar
   - Februar
   - Mars
   - April
   - Mai
   - Juni
   - Juli
   - August
   - September
   - Oktober
   - November
   - Desember


Dagbok 2002
  - November
  - Desember
Min Filosofiske Dagbok for oktober 2004
14.10.2004 - Dagbladets uvesentlighet.
19.10.2004 - Å møte en annen form for filosofi.
28.10.2004 - George W. Bush ignorerer en verden - whats new, pussycat?
29.10.2004 - Mannen uten nyanser - Rave on George!

14.10.2004
I dag hadde Aftenposten nyheten om Erik Byes død på forsiden. Dagbladet viderebrakte den (i mange år) kjente sladder-ikke-nyheten at tidligere kong Haakon ikke var Far til tidligere kong Olav. Dette sier ikke så mye om Aftenposten, men svært mye om Dagbladet. En avis det blir stadig lettere å overse - fordi den er mindre og mindre vesentlig. Noe også denne forsidens hovedoppslag bekreftet.

°°°

19.10.2004
I forrige uke deltok jeg på to arrangementer med den franske filosofen Oscar Brenifier. Det var spennende og på mange måter lærerikt.

Det første møtet var i privat regi, hvor Henning Herrestad la frem sitt syn på Filosofisk Praksis, og Oscar Brenifier la frem sitt syn på Filosofisk Praksis. Begge to begrunnet sitt syn godt. Begge to har noen slags mål med det de driver med. Men formen og - kunne man kalle det metoden (?) - er svært forskjellig. Der Oscar er brutal og en ordentlig sokratisk drittsekk, med uttalt mål om å sjokkere gjesten frem til sin sannhet (eller mangel på sannhet), er Henning (og jeg) sokratisk hensynsfulle, velmenende og lirkende hjelpsomme. Med andre ord: Der noen ville få alvorlige nerveproblemer i forhold til Oscars form, ville andre sovne av Hennings (og min) form.

Samtidig ser vi at begge former for filosofisk praksis har nokså like forutsetninger, nemlig den andres autonomi, den tunge respekten for ordene, at det er den andres mål (bestilling) for samtalen som er vår bestilling, at det er den andres innsikt (i sitt tema) som er vårt fokus - og sist, men ikke minst - at vi ikke kaller våre gjester for klienter, fordi dette ordet, sett fra Filosofisk Praksis synspunkt er et svært belastet ord. Det er jo bare å se på dets etymologi.

Med andre ord har vi relativt mange felles utgangspunkt. Det er derfor nesten utrolig at vår utagerte (manglende)metode og holdning i samtalesituasjonen, kan være så forskjellige!

Det andre møtet var en Filosofisk Café på Celsius. Det stedet jeg tidligere - sammen med Steffen B. , Hallvard F. og John Richard S. - holdt en serie filocafeer over nesten tre år. Oscar animerte første timen og jeg animerte andre timen - det synes jeg var en spennende måte å gjøre det på.

Oscars Filocafe-form er ekstremt stringent, hvor alt skal sjekkes og dobbeltsjekkes ("har du forstått spørsmålet, hvis ja, gjengi det". "Er du som spørsmålsstiller enig i at besvarer har forstått spørsmålet?", osv.) og hvor metoden går ut på - helt strengt - å undersøke et gitt tema gjennom de følgende tre måter: 1. Utkast til nytt svar. 2. Opposisjon (argument mot) det gjeldende svaret. 3. Spørsmål (avklarende) til det gjeldende utkast til svar. Hovedbegrunnelsen for denne veldig stramme fremgangsmåten, er en ekstrem respekt for ordene. Dette gir en relativt omstendelig fremgangsmåte, som gir ordene selv en veldig klar og høy stringens. Men jeg tenker at den samtidig ikke tillater meningen å komme frem, eller at den i noen særlig grad avdekkes. Man risikerer å ha helt klare ord, men ingen særlig mening på denne måten. Og man får aldri frem noe særlig mangfold av meninger på den begrensede tiden man har. Ballen som er kastet opp forfølges fullstendig, men det er også alt man gjør. Mens min Filocafe-metode tar utgangspunkt i ordenes viktighet, og derfor bør de få lov å flomme en stund, ikke kuttes av så fort som mulig med henblikk på avklaring/forklaring. De fleste formulerer seg bedre når de hører hva de sier, og får anledning til å reformulere seg. I tillegg ønsker jeg flere baller i luften på en gang og streber etter at flest mulig får sagt sin mening. Med andre ord er min måte å bedrive filocafe på mer demokratisk, og mer åpen i alle retninger, mens Oscars er mer lukket - men også strenger og klarere i sin retning, i det minste inntil man skifter denne retningen. Jeg tenker at min måte i en viss forstand er åpnende, mens Oscars er lukkende, og at begge måter å drive en filokafe på har sine fordeler. Det er viktig å være oppmerksom på at for my lukkethet ikke alltid er bra. Og ditto: at for mye åpenhet ikke alltid er så bra heller.

Samtidig tenker jeg at begge måtene er filosofiske måter å gjøre dette på. Blant annet fordi de begge tar svært lang tid. Det er en langsom måte - og dermed en effektiv måte å komme til ny innsikt på. Langsom tid er dog den beste. I tillegg er de filosofiske fordi de begge er måter å undersøke på, som ikke forutsetter at vi må eller skal komme frem til et endelig svar, men snarere forutsetter at det hele tiden genereres nye spørsmål og mer mening.

Jeg ser at jeg kan lære mye av Oscars måte å gjøre ting på. Men samtidig bør jeg tenke nøye igjennom hans form. For den er både - i verste fall - farlig, og i beste fall ganske enkelt svært avvisende og skremmende for min gjest. Samtidig tenker jeg at denne brå sjokkformen overhodet ikke er i Filosofisk Praksis´ ånd eller tradisjon - slik den er formidlet av Gerd Achenbach. Som sådan er det ikke Filosofisk Praksis - men noe annet.

Det blir viktig å stille meg selv spørsmålet: ønsker jeg en praksis hvor en brutal form dominerer mer enn et eventuelt brutalt innhold?



°°°

28.10.2004
Denne siden (sprett opp) er den perfekte metafor for George Walker Bushs holdning til utlandet, dvs til alle andre steder på jorden enn USA (som er noe annet enn Amerika). I et valg som har en ekstrem interesse fra resten av verden, velger Bush sitt nettsted å stenge ute resten av verden... Og det er ikke tilfeldig. Den underliggende feilmeldingen er "error 403", som nettopp betyr at serveren ikke gir deg tilgang. Sannsynligvis basert på din IP-adresse, som viser hvor du kommer fra. Denne ligner på "error 404", som ganske enkelt betyr at serveren ikke finner siden du lette etter - og det er noe annet...

Er enig med John Le Carre i at den eneste grunnen til å la George W. Bush fortsette sin håpløse presidentgjerning (som ikke er spesielt presidential), er fordi han selv må møte og ta følgende av, og presumptivt forsøke å rette opp den nesten uendelige mengde med rot han har skapt i løpet av de siste fire årene. Kan hende er det en passende straff. Men jeg unner i grunn ikke USA - og resten av verden en slik straff.

°°°

29.10.2004
Siden til GWB er fremdeles stengt - Mannen er jo ikke akkurat kjent for å kunne være nyansert... rave on George Bush! Sukk.

Forfatteren William Gibson skriver bra om det USaske fenomenet her (sprett opp).

°°°





























Tilbake til toppen



























Tilbake til toppen



























Tilbake til toppen



























Tilbake til toppen



























Tilbake til toppen
| Hjem | Tilbake til toppen | Vevkart | Søk | Kontakt meg! | Om disse sidene |