08.06.2004
Man skulle slå et slag eller to for pausene, for de sovende pausene, for siestaen og for meditasjonene. Disse mellomlange øyeblikkene av stillhet - kanskje, men helt klart av en slags effektivitetsøkende tiltak. Jeg tror jeg blir mer effektiv, i betydningen av mer avslappet, og altså bedre egnet til å løse resten av verdens utfordringer, bedre, kanskje hurtigere og får gjort mer - å gjøre mindre! Les: Ved å øke mine kvoter med pauser og timeouts. Legg merke til det: Jeg må kvotere inn mine pauser. Egentlig en smule perverst! Det burde jo være slik at vi kvoterte inn vår aktivitet, mens pausen og den stille stunden med lett og tung, trist og lattermild meditasjon var vårt arkimediske punkt.

I dag er det altfor mange, meg inkludert, som orienterer tilværelsen ut fra alle aktivitetene og ikke ut fra pausen og den stille tiden.

Kanskje skulle barnets tid være rettesnoren for oss alle?