09.10.2003
Grunnlaget for vårt ord etikk - ordets etymologi - finner vi i det greske begrepet ethos, som betyr vane eller sedvane; en kultur eller gruppes skikker og karakter. I det gamle Hellas var èthos nedfelt i en persons vane eller karakter. Dannelsen av en god èthos i det enkelte mennesket ble sett på som meget viktig.

Min Translucens er et viktig uttrykk for min ethos. De henger sammen. Ingen Translusens uten skygger, og ingen skyggeløs Translucens uten en god ethos.

For Aristoteles var det en ting å vite det rette. Det vil si: Ha kunnskap om hva det rette var, i henhold til bruk av egen fornuft, og faktisk å gjøre det rette (handle rett). For å ha viljekraft, karakter til å handle rett når man visste rett, måtte man ha en godt utviklet éthos. Min ethos henger sammen med min Translucens. Hvordan? Se September måned for starten på dette - her!

Er dette klartenkt?

12.10.2003
Tenk på at en kjempestor gjeng med sjimpanser hamrer løs på en skrivemaskin hver: Teorien sier at hvis de bare hamret svært, svært lenge..., ville de til slutt ha skrevet ut om ikke Shakespeares samlede verker, så i det minste et korrekt avsnitt... Men sannsynligheten for at det skulle skje, er uendelig liten.

Når vi så leser Shakespeare opplever vi orden, mening, skjønnhet og sammenheng, og ikke kaos og tilfeldigheter. Vi tror ikke noe på at det ble produsert av sjimpanser som hamret tilfeldig i vei på en mengde skrivemaskiner. Det virker for usannsynlig.

På samme måte er universets orden og sammenheng en uendelig mer kompleks sammensetning enn Shakespeares verker. Det er derfor vanskelig å tenke seg at en slik voldsom orden og sammenheng kunne ha oppstått tilfeldig... så derfor må universet ha oppstått etter et design, et vesen, en skaper... Gud.

Dette er en argumentasjon for Guds eksistens jeg har en viss affinitet for.

14.10.2003
Og kanskje er også de fattige nonnene i Irland en Gudsargumentasjon. Det er en enkelthet her jeg føler for. Ingen kompleks situasjon, bare kjærlighet og et fokus på det nonnene anser som det vesentlige. Her er deres lille bønneside (spretter opp). Ta en titt på deres "Short daily prayers"


Så hva er det jeg leter etter gjennom dette her?

15.10.2003
På vei til min pengejobb i Telenor i dag, parkerte jeg min 17 år gamle gubbebil, gikk ut og tråkket nesten på et kjede i sølv, grønn stein, og med et krusifiks med en mannsskikkelse på. Jeg tok det med meg, og innleverte det i resepsjonen, som så sier fra videre til de andre respesjonene, og setter det på en hittegodsliste. Dermed er det lite mer jeg kan gjøre i forhold til det.

Men i lys av de to siste tekstfragmentene ovenfor her, er det litt rart: Nærmest en slags synkronisitet... Hva skal man tenke i forhold til dette? Er det tilfeldig, er det del av en kjempestor plan som jeg ikke på noen som helst måte kan overskue. Er det en ond ånd som leker med meg - Descartes - (hehe).

Er det godt?

20.10.2003
En liten pause og et Internettsøk ga meg den URLen du finner som sprett-opp side her. Det er litt av noen sider...


Spørsmålet er om det er godt?

27.10.2003
De fattige nonnene i Irland nærmer seg sin Gud - det religiøse på en helt annen måte en den intellektuelle måten man også finner i den katolske kirke. Det kosmologiske argumentet, som blant annet St. Thomas Aquinas bruker, er en svært annen tilnærming til Gud. Jeg har sans for det argumentet også, men ser at argumenter som smeller mer emosjonelt, kanskje er mer effektive som "trossikrere", enn det kosmologiske argumentet:

Ting eksisterer (verden). Det er mulig for disse tingene å ikke eksistere (verden kunne ha ikke-eksistert). Det som har en mulighet til å ikke-eksistere, men likevel eksisterer, må ha en årsak eller grunn til sin eksistens. Noe kan ikke gi seg selv sin egen eksistens, siden det må eksistere for å kunne gi seg selv eksistens, og det er ulogisk.

Det kan ikke finnes et uendelig antall årsaker bakover (en uendelig regress) til at noe eksisterer. Det hadde måttet bety at det ikke hadde funnets noen endelig første årsak til nestførste årsak. Uten en første årsak til et objekt kan ikke dette objektet eksistere. Eller sagt på en annen måte: Hvis det som eksisterer ikke har noen årsak til sin eksistens, ville det ikke har eksistert... Siden dette noe, denne tingen, denne verden, dette universet eksisterer, må det ha en årsak. Denne årsaken må være en første årsak. Denne første årsaken har ikke selv noen årsak. Denne årsaken må være Gud.

Fascinerende!

Et enkelt og lett argument for at Gud må eksistere. Det er vel også logisk å anta at objekter ikke gir seg selv sin egen eksistens, og at de derfor må ha en årsak (på utsiden av dem selv).

. Men det er noen problemer her. Først, selvfølgelig det faktum at argumentet forutsetter at alle ting behøver en årsak for å eksistere. Da må jo også Gud ha en årsak... Men da får vi bare enda en årsak bakover, og det er ikke mulig... Et Paradoks... Samtidig er det slik at Gud ikke er skapt, han er skaperen, og per definisjon uskapt, det vil si at Han ikke selv har noen årsak på utsiden av Seg Selv. Dessuten ligger det i argumentet at man slutter fra den første årsaken, til at denne årsaken er lik Gud. Er ikke sikker på at dette er en korrekt slutning.

Spørsmålet er om det hjelper en grubler noe å hoste opp de forskjellige gudsargumentene slik?