Tilbake til Forsiden (logo) English Language Pages
 | Vevkart |
Hjem Dette tilbyr jeg Kontakt meg Siste Nytt Filosofisk Om Anders Holt
Tekster Litteratur Sitater Filosofisk Dagbok
Dagens tekst

Alle tekster

Dagbok 2003
   - Januar
   - Februar
   - Mars
   - April
   - Mai
   - Juni
   - Juli
   - August
   - September
   - Oktober
   - November
   - Desember

Dagbok 2002
  - November
  - Desember
Min Filosofiske Dagbok for Mai 2003


02.05.2003 - Ytterst tvilsomt
06.05.2003 - ... Het og ... Dom
07.05.2003 - Mercur og solen
16.05.2003 - Den sorte og den hvite hesten
20.05.2003 - Cigarer og Internett
22.05.2003 - Mellomspill
27.05.2003 - ... være til det gode ?
29.05.2003 - Lidelsen, og spenningen mellom fornuft og følelser
30.05.2003 - Lidelsen igjen


02.05.2003
Denne uken har jeg hatt den ytterst tvilsomme - men nødvendige fornøyelse å vitne i en samværsrettssak. Det har påvirket meg mye, mye mer, enn jeg på forhånd skulle trodd. Den ene parten er helt fullstendig fastlåst i sin fantasi om at den andre parten ikke har omsorgsevne, og dermed ikke bør få se barnet. Hadde så vært tilfelle, ville det ikke vært noe problem. Mennesker uten omsorgsevne (finnes de virkelig) bør ikke få oppdra barn.

Men her er spørsmålet ett annet, nemlig den personen - som nekter den andre samvær med barnet - evne til å skille mellom egne uhyggelige fantasier, og virkeligheten.

Allmenngjort: Det er fantatisk å se hvordan bevisstheten kan overbevise seg selv i en slik grad at den samme bevisstheten tror på det i så stor grad, at personen til og med er villig til å ofre sitt barns velferd, for å dyrke sin egen overbevisning. Hjernen, fantasien er virkelig en fantastisk fakultet. Ikke rart at man i romantikken ofte så på akkurat fantasien / forestillingsvnen som menneskets fremste egenskap.

Samtidig: En person som har mistet evnen til å skille mellom virkelighet og fantasi på en slik måte at det ikke gavner et barn, bør få hjelp - og barnet i denne personens varetekt bør definitivt få hjelp.

Men hvordan, spør jeg sorgfullt.

°°°

06.05.2003
Når Levi Fragell går så hardt ut i forhold til Islam, og påstår å kjenne lusa på gangen,osv. så går han vel omtrent like fanatisk og fundamentalistisk ut - som anti-religiøs - som de fleste religiøse fundamentalister går religiøst ut. Spørsmålet er egentlig om Fragells hensikt helliger hans midler?

Samtidig tror jeg det ville være nyttig for Fragell å skille mellom de religiøse, enten de er kristne eller islamske, og islamismen, eller kristenheten. Sagt på en annen måte: Det er ofte forskjell på kristendom og kristenhet, eller Islam og islamske fundamentalistiske bevegelser.

°°°

07.05.2003
I dag passerer planeten Merkur forbi solen, sett fra Norge. På vei til min pengejobb, hørte jeg om det på radioen, med en svært begeistret representant for astronomisk institutt på UiO, og skoleklasser var på besøk for å se på fenomenet, med mer... det var ikke måte på. Bortsett fra at man ikke kan se fenomenet da... For man ser det ikke med det blott øyet. Man ser det ikke engang i et teleskop, men man ser det på et stykke papir, eller sikkert på en skjerm, hvor bildet fra teleskopet projiseres. Man ser altså hendelsen formidlet via minst to formidlere, nemlig først teleskopet, så papiret /skjermen. Det reiser spørsmålet om hva det er man ser: Et bilde av et bilde av den virkelige hendelsen? Naturvitenskapen i et nøtteskall?

Kanskje er jeg litt urettferdig her, for det er jo spennende - og det er 30 år til neste gang.

Her ser du et bilde av hendelsen (kommer i eget vindu), som jeg har lånt fra www.astronomy.no/ for å sikre det evighetens brennende interesse.

°°°

16.05.2003
Når noen i ens nærmeste familie, og en god venn har problemer, og selv om de er voksne, selvstendige mennesker, så er det merkelig hvordan det likevel går innpå en. Selv om diss menneskene kan ta vare på seg selv, så merker jeg at jeg både tenker mye på det, og at jeg har impulser i retning av å blande meg inn. Dette også selv om jeg faktisk forsøker å la være å tenke på det. Tankene er fantastisk overgripende i forhold til mitt viljesstyrte prosjekt. Kanskje særlig der det er gjenkjennelse, og medfølelse med de det gjelder, så suser tankene avgårde, nesten uten at jeg kan kontrollere det. å Styre disse sorte og hvite hestene som løper hver sin veg, er ikke lett.

°°°

20.05.2003
Man kan ikke drikke en god vin på avstand.

En del filosofer mener at Internett, til tross for sine fordeler fører til tap av identitet, av verdier; fører til nihilisme eller nivelering av våre verdisystemer. Kanskje har de rett i det. Likevel tror jeg det er slik at det nettopp er fordi man ikke kan drikke vinen på avstand, at Internett er så populært, eller for den saks skyld, SMS på mobiltelefonene er så populært. På den ene siden er Internett en utvidelse av menneskets kommunikative evner, og på den andre siden, så har denne utvidelsen, disse evnene noen klare begrensninger, for eksempel mangel på det filosofien kaller for ”kvalia”, dvs. kvaliteten ved noe. For eksempel den taktile – dvs. at man kan kjenne på noe, føle vekten, dybden, omkretsen, om det er mykt eller hardt, osv. Dette kan vanskelig la seg formidle via nettet. En annen kvalia som det også er vanskelig å oppfatte, er smaksfølelser, som smaken av vin, av mat, av vann, av sigarer, osv, samt følelsen av smerte, glede, tristhet, oppstemthet - nesten alle slags indre tilstander. Eller kroppsspråk: Når e-post hadde eksistert en stund ble det etter hvert definert det som originalt kalles for ”emoticons”, eller smileys, det vil si sammensetningene av forskjellige tegn for å uttrykke følelser eller intensjoner, som vanligvis ville vært synlig, i og med vårt ansikts- og kropsspråk/uttrykk. Hva vil dette si? Annet enn at mennesket kompenserer for sine manglende evner, ved å utvikle andre måter å kommunisere på?

Bortsett fra behovet for å kommunisere enda bedre på nettet via mekanismer som forsøker å gjøre det samme vi kan gjøre ansikt til ansikt, så peker dette på noe annet og mer vesentlig. Nemlig nettopp det at det er visse ting vi IKKE kan gjøre på nettet, som gjør bruken av det så populært. Vi slipper å si noe i presens, og vi slipper å si det med ekte fysisk tilstedeværelse. Blant annet derfor er e-post så fint å bruke. Det samme gjelder for SMS. Nettopp det at vi ikke behøver å si noe face-to-face gjør SMS så populært. Paradoksalt nok er det avstanden, og manglene ved disse to måtene å sende meldinger på som er en av grunnene til deres popularitet, i tillegg til den utvidelsen av våre evner de også er, selvfølgelig.

Foreløpig foretrekker jeg en helt ekte, helt sann, kommunikativ, krydret cigar, fremfor den virtuelle jeg også kan finne på nettet.

°°°

22.05.2003
 "Hvor er Livet tomt og betydningsløst. - Man begraver et Menneske; man følger ham til Jorden, man kaster tre Spader Jord paa ham; man kjører ud i Karreet, man kjører hjem i Karreet; man trøster sig med, at der ligger et langt Liv for En. Hvor langt er vel 7 x 10 Aar? Hvorfor gjør man det ikke af paa eengang, hvorfor bliver man ikke derude, og gaaer ned med i Graven, og trækker Lod om, hvem den Ulykke skal times, at være den sidst Levende, der kaster de sidste tre Spader Jord paa den sidste Døde?"
- Søren Kierkegaard, fra Enten Eller, bind 1, Diapsalmata (mellomspill).

°°°

27.05.2003
I Brødrene Karamasov lar Dostojevsky en av brødrene stille spørsmålet (jeg parafraserer): "Hvis dette er verden, hvor lidelsen, fattigdommen og elendigheten dominerer - hvor barn dør i smerte og sult - da leverer jeg livets billett tilbake." Når man hver dag i nyhetene opplever hvordan barn lider og dør - senest den 11 år gamle jenta i Tyrkia; fanget under et sammenrast hus, som svarte og ropte på hjelp i tre dager, før hun fikk en stor bjelke over seg - nå svarer hun ikke mer. Det er et enormt lidelsens problem her. Og mine følelser er ikke fornøyd med de teodiséene jeg kjenner til.

For hvordan kan denne verden - med all dens lidelse - være en god verden? Hvordan kan alt dette onde være til det gode, være godt?

°°°

29.05.2003
En teodisée er en forklaring i den kristne tradisjonen på hvorfor det tilsynelatende er så mye lidelse og ondskap i verden, når Gud som er all-god, totalt god, rettferdig, vis, osv., har skapt den. Ordet er jo en sammensentning av det greske theos=Gud,og diké=rett,rettferdighet, og brukes oftest i betydningen av netopp en forklaring på hvordan dette ondskapens problem er mulig.

Det at det eksisterer en helt egen tradisjon for dette, både i teologien og filosofien, viser både at dette var et pertinent problem tidligere - og at det er det enda, samtidig som det også viser hen til menneskets evige trang til å stille spørsmål - ved det det ikke forstår.

Kant så dette siste, og skrev om det, og mente at alle slike filosofiske teorier var dømt til å feile. Tror han skrev om det i 1793. Og nettopp her, tenker jeg, peker Kant på spenningen mellom tro og viten i våre følelser. For med min viten ser jeg ondskapen og lidelsen, med min tro, tror jeg på en perfekt, allgod Gud. Sagt på en annen måte: Spenningen mellom mitt krav til verden om at den skal være god, rettferdig og lidelsesløs på den ene siden, og de følelsene jeg får når verden definitivt ikke er det; den spenningen er nesten ikke til å holde ut!

At Augustin forklarer det ondes problem med at det enten er fravær av det gode, menneskeskapt, eller at det er en del av det hele og som sådan godt - men uoverskubart for oss mennesker, og at vi derfor opplever det som ondt (fordi vi ikke ser helheten som det den faktisk er - god), tiltaler min fornuft, men ikke mine følelser. For det løser ikke de konkrete lidelsene! For ikke å snakke om Hegel, som ser på all denne lidelsen som en del av menneskehetens historiske dannelsesprosess - det er på trynet det! Er helt enig med Kierkeggard, som kjefter på Hegel og sier at ingen hisorisk begrunnelse kan rettferdiggjøre det enkelte mennenskets lidelse. Hegel er systemet, og systemet er alltid blindt for det enkelte mennesket. Og det må det jo være, for det må alltid - uansett - ha systemet også som sitt fokus, og ergo vil det i den grad det skuler til systemet miste det enkelte lidende menneske ut av syne.

Men hva med lidelsen?

°°°

30.05.2003
Peter Kreeft skriver: "The problem of evil is the most serious problem in the world. It is also the one serious objection to the existence of God. More people have abandoned their faith because of the problem of evil than for any other reason. It is certainly the greatest test of faith, the greatest temptation to unbelief. And it's not just an intellectual objection. We feel it. We live it."

Nok om det for nå. Det er ikke tvil om at hvis man åpner en lærebok i dag om "ondskapens / lidelsens problem", så ses dette problemet ikke lenger som et slikt problem, men som et argument for ateisme. Argumentet er helt enkelt: Gud og ondskap/ lidelse er ikke kompatibelt. Lidelsen forefinnes overalt, derfor finnes ikke Gud. Vi kunne modifisere dette, kanskje, ved å si at selv om Guds eksistens, og lidelsens eksistens viser seg å være kompatible, så er eksistensen av lidelse likevel et sterkt indisium på at Gud ikke eksisterer.

Ser man slik på problemet (og det gjør man ofte), så må jo den troende kunne forklare hvordan en all-vitende, all-mektig, og all -god Gud kan tillate at ondskap og lidelse eksisterer. Og det er jo derfor mange nåværende svar på dette spørsmålet nettopp fokuserer på å lage teodiséer som fokuserer på å gi et svar på dette spørsmålet.

Men i middelalderen, hos Thomas Aquinas, eller hos Leibniz (tror jeg), finner vi ikke teodisée-problemet utlagt med vekt på ateisme-versjonen ovenfor. For disse mente at Gud - helt selvfølgelig - eksisterte, blant annet som følge av argumentene i den "naturlige teologien", som de mente uten videre beviste Guds eksistens. "ondskapens / lidelsens problem" var derfor annerledes for dem. For dem var nemlig problemet ikke at lidelsen eksisterte, kanskje, men at den ikke var kompatibel, eller passet sammen med Guds guddommelige moralske renhet, eller hellighet. For dem kan man si at problemet kunne formuleres slik: Gud er skaperen av alt som eksisterer, og ondskapen er en av de ting som eksisterer. Gud er derfor skaper av ondskapen. Dermed: Hvis noen er "skaper av ondskap", er de implisert i ondskapen , og kan derfor ikke være moralsk rene eller hellige. Derfor kan ikke Gud være moralsk ren eller hellig. Problemet kunne kanskje derfor omdøpes til "problemet om Guds hellighet"...

Så hvorfor var dette et så stort problem da? Jo, fordi i middelalderen - og i dag, i og for seg, avhengig av hvordan man tror, kanskje - så mente man at Gud både, hadde skapt verden, opprettholdt verden, og var medvirkende årsak til enhver hendelse (Thomas Aquinas har skrevet godt om dette et sted, husker ikke hvor), dermed er Gud også kausalt medvirkende, og altså også moralsk ansvarlig - til for eksempel ethvert mord, eller et barns smertefulle liv - og død. Slik fikk datidens tenkere utfordringen med å forklare ikke bare hvordan Gud kunne fortsette å være hellig i forhold til å ha skapt en slik verden, men også i hvordan han kunne være hellig i forhold til å både oppretteholde den, og å medvirke i alle dens hendelser og handlinger. Dette gjorde selvfølgelig spørsmålet svært pertinent for alle de som tenkte over saken.

Lidelsens problem er jo ikke bare dette religiøse spørsmålet, men reflekterer vårt rettferdighetskrav ovenfor verden - se f.eks. Zappfe. Den som ikke tror, men likevel stiller spørsmål ved lidelsens problem, vil ofte likevel, til tross for sin manglende tro, føle avsky og sikkert også opprørstrang ovenfor Gud, og ikke bare stille ved spørmål ved hans eksistens... Zappfe, slåss jo som ikketroende, hele sitt liv med Gud... C.S. Lewis har sagt noe slikt som dette:"Før, når jeg var ateist, og ikke trodde på Gud, Trodde jeg ikke på Gud. Men jeg var også veldig sint på ham fordi han ikke eksisterte. Jeg var også sint på ham for å ha skapt denne våverden."

Men vi står likevel tilbake med spørsmålet om lidelsen? Jeg leter desperat etter svaret på hvordan den kan unngås, og etter svaret på hvorfor den er der! Kanskje lever vi alle i Jobs verden?

°°°





























Tilbake til toppen



























Tilbake til toppen



























Tilbake til toppen



























Tilbake til toppen



























Tilbake til toppen



























Tilbake til toppen



























Tilbake til toppen



























Tilbake til toppen



























Tilbake til toppen
| Hjem | Tilbake til toppen | Vevkart | Søk | Kontakt meg! | Om disse sidene |