02.01.2003
For å parafrasre Plutarch, som skriver et sted at:
"Sokrates mente at hvis alle våre ulykker og lidelser ble lagt i en felles haug, hvoretter hvert menneske måtte ta sin like store andel, så ville de fleste være fornøyd med å ta sin egen - og stikke av."

04.01.2003
I går hadde jeg en kort samtale med en person i en hjelpeprofesjon. Hjelpeprofesjonsarbeideren lurte på om jeg kjente filosofen NN. Ja, men mest fra tidligere tidere, svarte jeg. Før jeg fortsatte: Personen har forandret seg ganske mye etter at personen fikk barn?. Hjelpeprofesjonsarbeideren smilte og sa: Ja, det virker som filosofer får nye og flere perspektiver på mening når de får barn. Hun lo.

Og jeg tror hun har rett. Men den-store-meningen, skifter ikke vesen, den blir bare tydligere; få, får nye perspektiver, og utvidet innhold - men den forandrer seg ikke.

08.01.2003
Den tunge, konsekvente, meningsinduserende metafysikken mangler nesten fullstendig i vår vestliggjorte tid; i hver enkelts indre. Det har mange negative følger.

16.01.2003
GOD HJERNEFøDE (eklatant rappet fra Dagbladets nettsider... i mangel av noe bedre - og fordi det er noe her).

• Vær nysgjerrig, lær noe nytt og annerledes. Det er ikke så nøye hva. Konsentrer deg om én ting av gangen. Interesse og motivasjon gjør det lettere å lære.
• Jo mer du forstår av det nye, jo mer tent blir du.
• Prøv også å vedlikeholde/ friske opp gamle kunnskaper.
• Samtaler og diskusjoner virker stimulerende.
• Et knep for å huske, for eksempel navn, er å assosiere det med noe eller noen du kjenner fra før.
• Langvarig stress som gjør deg maktesløs/ defensiv kan føre til varige hjerneskader.
• Inntak av antioksidanter, og bruk av mestringsteknikker kan redusere/forebygge hjernestress.
• Lag deg en liste over problemer og tenkelige løsninger. Velg ut ett punkt av gangen som du prøver å gjøre noe med.
• Følelsen av å mestre er god medisin for hjernen.
• Legg inn lystbetonte gjøremål i hverdagen.
• Riktig ernæring er viktig for utvikling av hjernen. Sære dietter over lengre tid anbefales ikke.
• Blodsukkeret bør holdes stabilt, så hjernen får jevnlig tilførsel av sukker i form av karbohydrater.
• Spis rikelig med fisk, korn, frukt, grønnsaker.
• Ha regelmessige måltider. Uten mat forstyrres konsentrasjonsevnen.
• Nok søvn er viktig. Søvnforstyrrelser kan være tegn på uheldig stressbelastning.
  
  
  Kilder: Professor Terje Sagvolden, professor Ulrik Fredrik Malt. Rådgiver Henriette øien (Sosial- og helsedirektoratet)